Forskning midt i matfatet

Særheim forskningsstasjon ligger midt i matfatet på Jæren i Rogaland. Her er gode forhold for engdyrking/produksjon av vinterfôr, klimaeffekter, klimatilpasning og gressfysiologi.

Tekst: Annette Anda

102 meter over havet, på det høyeste punktet i det åpne kystlandskapet på Jæren, ligger forskningsstasjonen på Særheim. Her jobber 14 ansatte fordelt på flere seksjoner. I tillegg er Bioforsk Særheim en del av Rogaland Landbrukspark som er Norges største kompetansesenter innen landbruket med ni organisasjoner og firma. 

Jæren blir ofte referert til som matfatet Jæren, og er en del av Rogaland fylke som er dominerende innen landbruk i Norge. Området har en lang vekstsesong med et mildt og fuktig klima, og jordsmonn som er karakteristisk som moldrik morene. Dette gjør området godt egnet for de fleste planter som dyrkes i Norge. Stasjonen er plassert midt i et av landets viktigste grovfordistrikter og flere av arbeidsområdene på Særheim er knyttet til dette. Bioforsk vest Særheim har god forankring i regionen og skal være ledende på regional kunnskapsutvikling og formidling innen veksthusproduksjon, grovfor og grønt miljø. 

Rådgiver og forsker Geir Paulsen poengterer at Rogaland også er et fylke med intensiv produksjon innen husdyr, og da spesielt melkeproduksjon.

- Fylket har 30% av innmarksbeitearealet i Norge, og er i så måte en storressurs på landsbasis, sier Paulsen.

 

forsoksfellt for grovfor                       

Forsøksfelt for Grovfôr høstes for verdiprøving. Arkivfoto/Særheim

Bedre kunnskap om organisk fosfor

Forsker Trine Eggen jobber blant annet med å øke forståelsen av hva organisk fosfor i husdyrgjødsel betyr for landbruket i regionen.

Hvorfor er det så viktig å utøve denne typen forskning i Rogaland?

-Rogaland er et av de fylkene i Norge som har størst husdyrproduksjon, og i den forbindelse høye P-AL tall i jorda, sier Eggen.

P-AL tall gir utrykk for hvor mye av det totale fosforet i matjordlaget som er tilgjengelig for plantene.

Eggen forteller at næringen er opptatt av fosforavrenning og mer bærekraftig utnyttelse av fosfor i husdyrgjødsel.

- Bedre kunnskaper om organiske forbindelser kan være viktig for ulike valg som landbruket skal gjøre.

Veksthusproduksjon

Rådgiver, Henk Maessen har jobbet med veksthusproduksjon siden 1988. Han er et viktig ledd i den forankringen Bioforsk Særheim har ut til næringen. Maessen jobber hovedsakelig som konsulent og rådgiver for veksthusnæringen, henholdsvis på Jæren og i Ryfylke. De siste årene har han også vært rådgiver for Gartnere i Trøndelag, i samarbeid med Mære Landbruksskole.

Hva er det som gjør at regionen nærliggende Særheim har 85 % av veksthusproduksjonen på landsbasis?

-Regionen har et spesielt kystklima. Milde vintre med lite frost og moderate sommertemperaturer gjør området optimalt med tanke på lysproduksjon i veksthus.

Hva er det forskningsstasjonen på Særheim har av fasiliteter innen veksthusforskningen?

-Her på Særheim har vi åtte veksthusavdelinger som kan reguleres med lys, temperatur, fuktighet og CO2, med en av Norges største klimacomputere. Vi kan lage 25 forskjellige gjødselsammensetninger automatisk til bruk i de forskjellige avdelingene, sier Maessen.

veksthusavdelinger

Særheim har 8 veksthusavdelinger. Arkivfoto/Særheim

Særheim har åtte fytotroner som også styres av klimacomputeren. Det er lystette rom som kan brukes helt uavhengig av været ute. Stasjonen har i tillegg frysebokser for å kjøre frysetester ned til - 40 C, inkludert et loggsystem for temperatur.

- Vi har plasthus om er utmerket for forsøk i lavt energikrevende kulturer, som bær og overvintringsprøver på for eksempel gress, sier Maessen.

Det finnes også forskjellige analyseapparater blant annet automatisk måler for stengeltykkelse, målinger av saftstrøm i planter, rotscanner, vekt for måling av avrenninger og energimåler.

- Veksthusanlegget på Særheim kan med fordel brukes til alle klimaregulerte forsøk, mener Maessen.

Er dette fasiliteter som kan deles med andre i Bioforsk?

-Absolutt. På grunn av utstyret og kunnskapen som finnes på Særheim ligger forholdene særs godt til rette for at også andre kan ha god nytte av fasilitetene her på stasjonen.

moreller

 

Moreller   i veksthus gir flotte bær og lengre sesong. Arkivfoto/Særheim.

tomater i norge85   % av tomatene som produseres i Norge dyrkes i veksthus i Rogaland.   Arkivfoto/Særheim.

Molekylærbiologi

Fenotyping er en viktig del av forskningen innen biologiske planteprosesser. I motsetning til genotyping som er det som er «inni» planten, så handler fenotyping om det som er utenpå. Det visuelle.

Forsker Ivan Paponov har utviklet et system som er optimalisert i forhold til veksthus med småplanter. Systemet tar automatiske foto for å observere utsiden av plantene.

Hva er grunnen til at det er viktig å utvikle et fenotyping-system her?

- Flere andre selskaper har allerede laget mange forskjellige varianter av systemer som dette, men prisen på disse har vært relativt høy. Det simpleste systemet liger på ca. 600 000 EUR. For å løse det problemet foreslår jeg et enklere system som er bortimot 200 ganger mindre kostbart enn hva andre kommersielle selskaper kan tilby, sier Papanov.

Grøntmiljø

I 2014 ble miljøforskningen rettet mot urbane miljø styrket, da det ble etablert et forskningsanlegg for grønne tak, med ti forsøksenheter. Her kan en samle opp data for vannavrenning innenfor fem-minuttsintervaller.

Arne Sæbø, avdelingsleder og forsker, leder prosjektet som har tema «Lokal Overvannshåndtering»

Sæbø påpeker at byer og tettsteder er sårbare for ekstremvær med mye nedbør og at avløpsnett sjelden er dimensjonert for å ta unna så store avrenninger som vi kan forvente oss i fremtiden.

- Det vil ha stor betydning å etablere grønne tak for å absorbere regnet, og la det renne ned i avløpssystemet over lengre tid. Noe av arbeidet i prosjektet går ut på å komme frem til best vekstmedium tilpasset de store nedbørsmengdene vi har her på Vestlandet, sier Sæbø.

- Spennende prosjekter er en del av hver dag her på Særheim, og vi gleder oss til nye utfordringer i fremtiden, sier Sæbø.

grone tak

Ti grønne tak er etablert på Særheim som et prosjekt innen tema om lokal overvannshåndtering. Foto: Annette Anda.

Share to Facebook Share to Twitter Share to Linkedin 

Rogaland Landbrukspark

landb liten

Rogaland Landbrukspark er Norges største kompetansesenter for landbruk.

Vi skal gjennom samhandling om prosjekter, aktiviteter, nettverksbygging, formidling av kompetanse, profilering og felles kompetanseutvikling innen FoU, utdanning og rådgivning skape:

Økt konkurransekraft for landbruket

Månedens Arrangement

August 2018
M T O T F L S
week 31 1 2 3 4 5
week 32 6 7 8 9 10 11 12
week 33 13 14 15 16 17 18 19
week 34 20 21 22 23 24 25 26
week 35 27 28 29 30 31

Abonner på Nyhetsbrev