Fører bruk av biorest til bedre jordhelse og økt karbonbinding i jorda?

Prosjektet “Samarbeid for bedre ressursutnyttelse vest-øst” avsluttes. I prosjektet har vi blant annet sett på effekten på jordliv og karbonbinding i jorda ved å erstatte ubehandlet husdyrgjødsel eller mineralgjødsel med biorest. Rapporten gir et lite innblikk i spørsmålene det er viktig å ha gode svar på ved en eventuell større endring i bruk av husdyrgjødselressursen i landbruket.

I biogasstanken omdannes lett omsettelig karbon til metan og karbondioksid. Foto: Helga Hellesø.

Vi trenger kunnskap fra våre klimatiske forhold

Bedre jordhelse og karbonbinding i jorda ved bruk av biorest er et komplisert, nytt fagområde i Norge. Det er gjort en del studier i utlandet, men forholdene der kan variere fra Norge. Det gjelder både klimatiske, jordegenskaper og hvilke substrater som brukes til biogassproduksjonen. Etter hvert som det bygges flere biogassanlegg i husdyrområdene trenger vi oppdatert kunnskap fra vårt land. Biorest er oftest sammenlignet med ubehandet husdyrgjødsel. Vi finner færre resultater der mineralgjødsel er en del av sammenligningen, noe som vil være verdifullt dersom organiske gjødselprodukter eller biorest skal erstatte mineralgjødsel.

Endret dyrkingsregime fører til økt karboninnhold

Forsøkene det refereres til er stort sett arbeid fra utlandet. Biogassproduksjonen er gjerne basert på større mengder andre organiske avfallsprodukter enn husdyrgjødsel. I vårt område er fosfor en begrensende faktor, og det bestemmer hvilke andre organiske substrater som kan brukes for å oppnå tilfredsstillende gassproduksjon. I utlandet brukes det energivekster, f.eks. mais, som substrat. Dette er lite relevant for oss pga. arealknapphet og klimasone. Derfor kan ikke forholdene sammenlignes direkte, og det er tvilsomt om etablering av biogassproduksjon hos oss vil påvirke dyrkingsregimet i samme grad som i utlandet.

Høyt moldinnhold – lite endret karboninnhold

Under våre klimatiske forhold øker ikke karboninnholdet i jorda som forventet ved bruk av husdyrgjødsel eller biorest. Noe av forklaringen kan være at vi allerede har et høyt innhold av organisk materiale i jorda.

Det er usikkert hvor store mengder tungt nedbrytbare restprodukter som forblir i bioresten i vår region. Det er et høyt organiske innhold i jorda i Rogaland og grunn for å anta at karboninnholdet i jorda forblir uendret om man bruker biorest eller ubehandlet husdyrgjødsel. Det er heller et spørsmål hvordan jordhelsa påvirkes under våre forhold ved overgang til biorest.

Rapporten Karbonbinding i jorda og jordhelse

I prosjektet har vi også arbeidet med tekniske løsningner for bioresten: Rapporten Tekniske løsninger og økonomiske vurderinger for behandling av biorest fra biogassproduksjon

Om prosjektet

Rogaland fylkeskommune har vært prosjekteier representert ved Tore Meinert. Fra Rogaland har kommunene Hå ved Karin Hansen Nærland, Klepp ved Peter Willmann, Time ved Vegard Thorset Våge, Stavanger ved Silke Ullrich og Vindafjord ved Alf Ole Bull-Tornøe, samt Statsforvalteren i Rogaland ved Monica Dahlmo deltatt.

Fra Østlandet har kommunene Lillestrøm, Sarpsborg, Skiptvet og Ringerike, samt fylkeskommunene Viken og Vestfold og Telemark deltatt. Biogass Oslofjord ved Tord Araldsen bidrog også i prosjektet, og var bindeleddet til østlandskommunene.

Prosjektet var finansiert med Klimasatsmidler fra Miljødirektoratets Klimasatsordning med egenandel fra Rogaland fylkeskommune, Biogass Oslofjord og Rogalands-kommunene.

Rogaland Landbrukspark SA ved Helga Hellesø har vært engasjert med prosjektledelse.