Tekniske løsninger og økonomiske vurderinger for behandling av biorest fra biogassproduksjon

Prosjektet «Samarbeid for bedre ressursutnyttelse vest-øst» 2022-2024 avsluttes. Hensikten med prosjektet har vært å vurdere ulike løsninger for overskuddet av fosfor fra biogassproduksjonen i Rogaland, og hvordan det kan brukes i områder med større behov for næringsstoffer og organiske materiale i jorda. Nitrogen ble også berørt.

Separering av biorest. Gårdsanlegg i Tyskland. Foto: Helga Hellesø.

Biorest brukt som gjødsel

Biorest fra biogassproduksjonen er et næringsrikt substrat velegnet som gjødsel, som er det vanligste bruksområdet. For å øke gassproduksjonen ved biogassanlegg tilsettes gjerne flere, energirike substrater. Dette fører til større mengder næringsstoffer inn i verdikjeden. I husdyrtette områder, som Rogaland, kan dette være en utfordring. Områdene har alt et næringsoverskudd, særlig av fosfor, selv om bruk av fosfor og til dels nitrogen er strengt regulerte i landbruket. Behandling av biorest kan være en del av løsningen på næringsoverskuddet. Biorest må gjøres egnet til transport til områder med behov for næringsstoffer og organisk materiale i jorda. Det arbeides med ulike løsninger for å øke verdien på biorest ved å lage salgbare gjødselslag eller jordforbedringsprodukter.

Teknikker fra vannrensing

De teknologiske løsningene hentes fra vannrensing. Prosessering av biorest fra husdyrgjødsel er mindre vanlig, men er under utprøving. Det er mer krevende å få teknikkene til å fungere på biorest fra husdyrgjødsel enn ved vannrensing da den inneholder en stor andel små, oppløste organiske partikler. Teknologiene trenger tilpasses håndtering av biorest. De ulike tekniske løsningene er på ulike TRL (Technology readiness level). Den teknologiske utviklingen er kommet lengst for nitrogen. For fosfor er teknikkene mindre modne, og er i liten grad oppskalerte til større industrielle anlegg. Det trengs mer forskning og innovasjon for å forbedre teknikkene for å gjøre de mer lønnsomme.

Utvinning av kalsiumfosfat fra biorest. Bilde fra forsøk i Tyskland. Foto: Helga Hellesø.

Mest gjort på nitrogen, mindre på fosfor

Det er forsket mest på gjenvinning og ekstrahering av nitrogen fra biorest grunnet Nitratdirektivet, og mindre er gjort på fosfor. Med økt usikkerhet om tilgang på fosfor er dette bildet i ferd med å endres.

Kostnadsdriverne

Vi finner få og usikre økonomiske vurderinger for behandling av biorest fra Norge. På forespørsel til leverandører (både norske og utenlandske) om lønnsomhet ved håndtering av fosfor i biorest, får vi ingen respons, eller tilbakemeldinger om at økonomiske forhold ikke ønskes publisert. Dette indikerer et umodent marked og teknologi, og konkurranse og/eller usikkerhet mellom aktørene. Derfor har vi vurdert utenlandske forskningsprosjekter. Vi finner få prosjekter der alle kostnadene til prosessering av biorest er tatt med. Mange prosjekter har med kostnadene for de enkelte teknologiske prosessene, men mangler helhetlig tilnærming der flere usikkerhetsmomenter blir vurderte. De tre største kostnadsdriverne er energi-, kjemikaliebruk og vedlikehold. Vi finner få investeringer i teknologiske prosesser som gir økonomisk overskudd; og energikostnadene er avgjørende for økonomien til biogassanleggene.

Hvilke substrater som brukes til biogassproduksjon må være kjente, da de påvirker videre behandling av biorest. Målene for videre behandling av biorest må være definerte før man vurderer valg av tekniske løsninger. Kostnadene variere ut fra ulike forutsetninger, og må beregnes i hvert enkelt konkrete tilfelle.

Her finner du rapporten “Tekniske løsninger og økonomiske vurderinger for behandling av biorest fra biogassproduksjon”

Vi har også arbeidet med effekten av biorest på karbonbinding og jordhelse. Her finner du rapporten om karbonbinding og jordhelse.

Biorest tørkes på anlegg i Nederland, og eksporteres til Frankrike. Foto: Helga Hellesø.

Om prosjektet

Rogaland fylkeskommune har vært prosjekteier representert ved Tore Meinert. Fra Rogaland har kommunene Hå ved Karin Hansen Nærland, Klepp ved Peter Willmann, Time ved Vegard Thorset Våge, Stavanger ved Silke Ullrich og Vindafjord ved Alf Ole Bull-Tornøe, samt Statsforvalteren i Rogaland ved Monica Dahlmo deltatt.

Fra Østlandet har kommunene Lillestrøm, Sarpsborg, Skiptvet og Ringerike, samt fylkeskommunene Viken og Vestfold og Telemark deltatt. Biogass Oslofjord ved Tord Araldsen bidrog også i prosjektet, og var bindeleddet til østlandskommunene.

Prosjektet var finansiert med Klimasatsmidler fra Miljødirektoratets Klimasatsordning med egenandel fra Rogaland fylkeskommune, Biogass Oslofjord og Rogalands-kommunene.

Rogaland Landbrukspark SA ved Helga Hellesø har vært engasjert med prosjektledelse.